Et år fylt med store og små øyeblikk.

10.08.26

Det har vært litt stillere enn vanlig her på hjemmesiden det siste året. På grunn av foreldrepermisjon har jeg ikke vært like flinke til å dele oppdateringer her inne, men arbeidet i Romania har selvfølgelig fortsatt for fullt. Og på Facebook og Instagram har vi delt små og store glimt underveis – og det har vært mye å glede seg over!

I stedet for å gå tilbake og skrive blogginnlegg om alt som har skjedd, har vi derfor samlet noen av høydepunktene fra det siste året i en bloggpost.

For én ting er sikkert: Selv om det har vært stille på hjemmesiden, har det på ingen måte vært stille i Romania.

Små tiltak – stor betydning.

Kanskje husker dere alenemoren med ni barn som konfirmantene våre besøkte? En mamma som har stått i mer enn de fleste, men som likevel fortsetter å kjempe for barna sine.

Da konfirmantene var på besøk, hjalp de blant annet til med å bære materialer til familiens hjem. Siden den gang har det skjedd mye.

Med materialene, og en fantastisk innsats fra ungdommene ved gutte- og jentesenteret, har familien fått satt opp et ordentlig gjerde rundt eiendommen. Det kan kanskje høres ut som et lite tiltak, men for familien betyr det økt trygghet og et hjem som oppleves mer skjermet og samlet.

Det er nettopp slike prosjekter vi elsker å se: Når mange små bidrag og hjelpende hender til sammen kan skape en stor forskjell i hverdagen til en familie.

En dag med litt ekstra omsorg.

Hope Centre ble også forvandlet til frisørsalong for en dag.

I tillegg til den faste hjelpen og utdelingen av mat fikk de hjemløse denne dagen muligheten til å klippe håret og bli gjort litt ekstra stas på.

For mennesker som lever på gaten og ofte blir oversett, handler hjelpen om mer enn et varmt måltid. Det handler også om å bli sett, møtt med respekt og få kjenne på verdighet og fellesskap.

Det ble en dag fylt med smil, kjærlighet og glede – og et fint eksempel på hvordan omsorg kan vises på mange forskjellige måter.

En sommer med vekst og velsignelser

På House of Joy har jentene gjennom lang tid laget vakre produkter som blomster, såper, leppepomader og lys. Sist sommer fikk de muligheten til å ta med seg produktene ut og besøke hele 31 menigheter.

Men det var ikke bare produktene som gjorde inntrykk.

Underveis delte jentene sine egne historier og vitnesbyrd. Historier om liv som har tatt nye retninger, om håp og om forvandlingen som kan skje når unge mennesker får trygghet, omsorg og mennesker rundt seg som tror på dem.

Takket være støtten fra dere kunne det investeres i produksjonen før sommeren – og innsatsen ga nesten åtte ganger investeringen tilbake.

Pengene ble blant annet brukt til å pusse opp stuen, oppgradere rommene, kjøpe nødvendig utstyr og dekke andre viktige behov ved senteret.

Det er fantastisk å se hvordan et prosjekt kan vokse på denne måten – og hvordan jentene selv får være en aktiv del av det.

Barna imponerer på skolen!

Sommerferien startet også med både gledestårer og stolte barn og voksne.

Barna ved senteret fullførte skoleåret og skolefritidsordningen med fantastiske resultater. Flere av barna som tidligere har ligget etter faglig, har klart å ta igjen det tapte – og noen har til og med kommet lenger enn det som forventes på klassetrinnet deres.

Bak resultatene ligger det mange timer med leksehjelp, oppfølging, tålmodighet og hardt arbeid.

For oss er dette noe av det viktigste vi kan være med på. Når et barn får hjelp til å lykkes på skolen, handler det ikke bare om karakterer. Det kan være med på å åpne helt nye muligheter for fremtiden.

Debbie tilbake i Romania.

Vi har selvfølgelig også fått besøke prosjektene selv det siste året.

På én av turene fikk Debbie med seg en venninne, hennes datter og barnebarn. Det var faktisk barnebarnets eget ønske å få reise til Romania og oppleve de forskjellige prosjektene Europa i Fokus er med på å støtte.

Turen startet med et sterkt besøk i kvinnefengselet. Flere av kvinnene der deltar på bibelskole, og de fikk være med på en samling med sang, vitnesbyrd, latter – og mange tårer.

De fikk be sammen med kvinnene og oppleve et sterkt fellesskap. De fikk også se mer av hvordan de lever og blant annet besøke et rom som nylig var pusset opp for å skape et litt mer hjemlig miljø. Her hadde de fått farger på veggene, sofa, TV og et lite kjøkken hvor de kunne lage seg noe godt.

Derfra gikk turen videre til Târgoviște, hvor Milan driver et senter for gravide, mødre og barn i vanskelige livssituasjoner.

De fikk besøke flere av familiene som får hjelp gjennom senteret, dele ut mat og litt godteri og be sammen med dem. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk, var at familiene også ønsket å be for dem. Det ble et nært og rørende møte.

Et varmt gjensyn med barna hos Roxanna og Marius ble nok et høydepunkt. Barna sang for oss, og de fikk delta i forskjellige aktiviteter og tilbringe tid sammen med dem.

Det er noe helt eget ved å få komme tilbake, møte barna igjen og se utviklingen med egne øyne.

Julen – en tid for å dele.

Selv om det også var stille fra oss her på hjemmesiden gjennom julen, var det alt annet enn stille hos våre samarbeidspartnere.

De var ute blant barn, innsatte, eldre, familier og hjemløse med julefeiringer, mat, varme klær, gaver, klemmer og håp.

For noen var det en etterlengtet julegave. For andre et varmt måltid eller klær som gjorde vinteren litt lettere. Og for mange handlet det kanskje aller mest om å oppleve at noen hadde tenkt på dem.

Bak alle bildene vi får tilsendt, finnes det mennesker med hver sin historie. Det er lett å glemme når man ser tall og prosjektbeskrivelser, men det er nettopp disse enkeltmenneskene som er grunnen til at Europa i Fokus finnes.

Tilbake – for første gang som mamma

Den siste turen til Romania ble spesiell på en helt annen måte.

Det var første gang jeg reiste tilbake etter at jeg selv ble mamma. Og denne gangen hadde jeg med meg datteren min, Sonja – oldebarnet til Frantz og Berit, som har betydd så mye for historien til Europa i Fokus.

Det gjorde noe med meg å komme tilbake med henne.

Etter at jeg selv ble mamma, har møtene med barna her blitt enda sterkere. Det treffer et annet sted i hjertet. For plutselig ser jeg ikke bare barna. Jeg ser også foreldrene.

Jeg vet hvor uendelig høyt jeg elsker mitt eget barn. Hvor mye jeg bekymrer meg. Hvor sterkt jeg ønsker å gi henne alt som er godt og trygt i livet.

Hjemme er det lett å bli opptatt av alt vi ser rundt oss. Barn som utvikler seg raskere. Foreldre som lager all mat fra bunnen av. Familier som tilsynelatende rekker og får til alt.

Men i møte med familiene her blir mye satt i perspektiv.

Foreldrene vi møter bekymrer seg ikke først og fremst for om barnet krabber tidlig nok eller om middagen er hjemmelaget. De bekymrer seg for om de har nok mat til å mette barna sine.

Men kjærligheten deres er ikke mindre. Den er enorm. Sterk. Uendelig.

Forskjellen er forutsetningene.

Det er en viktig påminnelse om hvorfor arbeidet betyr så mye. Og hvorfor hver eneste person som støtter arbeidet vårt, betyr så mye.

Dere er faktisk med på å gi foreldre litt færre bekymringer. Kanskje bare for en dag, en uke eller en periode – men det betyr mer enn man kanskje tror.

«Jeg kan jo bare vaske skoene».

På denne turen hadde vi også med oss en gruppe konfirmanter. En av dagene skulle vi ut for å dele ut mat til familier som lever i fattigdom. Det hadde snødd og regnet, og bakken var full av gjørme.

På vei inn sa en av ungdommene: «Å nei … skoene mine kommer til å bli ødelagt.»

Så møtte vi den første familien. Noen minutter senere kom en ny kommentar:

«Det går jo helt fint. Jeg kan bare vaske skoene.»

Det er en så liten setning. Men den rommer utrolig mye.

På bare noen minutter hadde perspektivet flyttet seg. Fra sko til mennesker. Fra bekymringen for det ytre til møtet med en virkelighet som var så mye større.

Denne dagen delte vi ut mat til 80 familier.

Maten hjalp familiene der og da. Men jeg tror også dagen ga ungdommene noe de kommer til å bære med seg lenge.

Det er noe av det fineste med å ta med unge mennesker til Romania. Vi reiser for å gi – men veldig ofte oppdager vi at vi også kommer hjem med noe.

Et nytt kapittel for Marius og Roxana!

I mange år har Marius og Roxana gjort en utrolig innsats blant barn fra sårbare familier og mennesker som lever på gaten.

Men lokalene de har hatt til rådighet har etter hvert blitt en stor utfordring. Det har vært for lite plass, for få toaletter og ikke gode nok forhold for alle menneskene som kommer dit hver uke for å få leksehjelp, mat, omsorg og fellesskap.

Nå har det endelig åpnet seg en ny mulighet.

De har fått tilgang til et nytt senter med bedre plassering, mer plass til barna, bedre forhold for arbeidet blant de hjemløse – og ikke minst mulighet til å hjelpe flere.

Det betyr blant annet at barn som lenge har stått på venteliste til leksehjelpen, endelig kan få plass.

Flere barn kan få hjelp. Flere kan bli sett. Flere kan få kjenne at de betyr noe.

Takk for at dere fortsatt er med oss.

Når vi ser tilbake på det siste året, er det vanskelig å få plass til alt i ett blogginnlegg.

Det har vært leksehjelp og matutdeling. Fengselsbesøk og julefeiringer. Oppussing og praktisk hjelp. Barn som har mestret skolen. Unge jenter som har stått foran fulle menigheter og fortalt sin historie. Familier som har fått hjelp i en vanskelig situasjon. Hjemløse som har fått et varmt måltid, en hårklipp og noen som tok seg tid til å se dem.

Noen tiltak er store. Andre kan virke små.

Men for den som mottar hjelpen, kan forskjellen være enorm.

Og alt dette er mulig fordi noen velger å være med.

Tusen takk til hver og en av dere som ber, gir, følger arbeidet vårt og heier på menneskene vi arbeider for.

Dere er med på å gjøre en helt reell forskjell i menneskers liv. Vi er utrolig takknemlige for at dere står sammen med oss.

Med varme hilsener fra oss i Europa i Fokus